[forrige] [innhald] [hoved innhald] [utskriftvenleg]

Nils Herlaugson Oksendahl

Denne historien er fortalt av Nels LeRoy Oksendahl, son til Nils.
"Jeg vil forsøke å fortelle deg noe av min fars historie om det å komme til Amerika."
Samla, redigert og oversatt av Hugo Solhaug

Introduksjon:
I Amerika kalla Nils seg Nels.
Helsing frå forfattaren av denne artikkelen, LeRoy Oksendahl, son til Nils, finn du i gjesteboka. Der er også helsing frå ein av LeRoy's søner, Eric Oksendahl
Sjå ellers sida om "Oksendahl bruk 2 i Amerika", introduksjonen der.
Her kan du lesa meir om halvbroren Torbjørn, her om halvbroren Andreas, og her om halvbroren Johan Karl, her om halvsystera Dordei, her om systera Ingebjørg, her om broren Knut, her om broren Lars.
Historien:
Nils Herlaugson Oksendahl født 1886.

Da han var 16 år kom brødrene hans Torbjørn og Andreas tilbake til garden i Norge for å ta med seg Lars, Knut, Ingebjørg og Dordei tilbake til Rugby, Nord Dakota. Dei meinte far var for ung til å bli med.
Jeg tror dette gjorde han svært sint, sjølv om han aldrig har sagt det. Han fikk seg jobb som gjeter og gjette geiter for ei krone (27 cent) dagen. Etter to år kjøpte han seg ein dress, ei hagle og ein bilett til Rugby, Nord Dakota. Vi har forsatt hagla, jeg ga det til min elste sønn så han tar vare på den.

Når han kom til New York måtte han passere Ellis Island vor millioner av immigranter kom. Noen av Øksendalene fikk forandra namnet sitt til Oksendahl fordi det var slik ein kontorist der meinte det skulle stavest.

Når far kom til Rugby arbeidet han for bror sin for ein dollar dagen (ei stor lønnsauke sammenlignda med Norge). Han sparte nok fra dette til å gå på luthersk gymnas i Grand Forks North Dakota for å studere Engelsk og for sitt statsborgerskap.

Da han hadde lært nok reiste han til Hetting, Sør Dakota og fikk seg jobb i eit vanligt oljeselskap. Jobben hans var å kjøre ei vogn med ein tank full av parafin og selge det fra gård til gård hos nybyggerene. Han fant det han trodde var ein forlatt gård og tok over denne. Nokre måneder seinere kom eigeren tilbake og eigerskapet endte i retten, far tapte. Han har ofte sagt at det var det beste som kunne hende fordi det har ikkje regna der seinere.

Han reiste til Sheridan kommune i det ekstreme nord-øst Montana hvor det var opent for nybygging. Far arbeide for ein mann som heitte Olaf Berg som hadde ein stor gard og ein butikk i Redstone. Jernbanen gikk bare til Plentywood så fars jobb besto for det meste i å frakte utstyr dei 32 kilometerene til Redstone. Han dreiv med dette i meir enn to år og sparte nok til startkapital for å starte sin egen gård.

Han tok av land i 1911, 24 km sør for Redstone. Jeg har ofte lurt på hvordan og hvorfor han stakk ut denne gården. Han fortalde at i 1918 og i 1919 treska han 196 bushel (ca 7056 liter) hvete hvert år. Han tente meir penger på å arbeide i eit treskelag enn han gjorde på gårdsdrifta. Og han sa at han tente meir på å spele poker under ei godsvogn enn det han gjorde på begge deler.

Nybyggingen tok slutt rundt 1923 når antall gårder i Montana nådde eit høydepunkt. Kvart år etter det har det minka på antall gårder i Montana.

Han fikk hjerteanfall i 1951 og jeg tok over garden. Far døde i 1959.


Copyright © kaare@trefall.com 2004-2019 (pgp)
Sist oppdatert 17. august 2019

[nytt]

Vest:
heim
andre stadar
Kvitanosi
Amerika

stølen
andre stølar

Gjestebok
Eksingedalen
[lenkjer]

Aust:
Glitregata 4
Kongsbergværet

e-brev:
kaare@trefall.com
ohaldis@trefall.com

>>